PEDAGOGISK GRUNNSYN

Ja, nå har jeg lest til øyet blir stort og vått om pedagogiske grunnsyn. Selve emnet er jo interessant, men for meg ble det veldig teoretisk med mange nye ord og uttrykk å sette seg inn i. Jeg er enda ikke helt fortrolig med alle uttrykkene, men det kommer seg vel etter hvert som vi tar disse i bruk håper jeg.

Hva er så et pedagogisk grunnsyn? Jo, det er de tankene/oppfatningene jeg har opparbeidet meg som ligger i bunn for mine pedagogiske valg og handlinger. Jeg har vel aldri tenkt over det på denne måten før, men selvsagt har vi alle våre holdninger som er farget av vår bakgrunn, våre politiske oppfatninger, vårt menneskesyn og for noen først og fremst vår religion, om man har et reflektert forhold til den ihvertfall. Kanskje jeg også skal tilføye vår livserfaring, jeg vil tro den påvirker vår oppfatning bevisst eller ubevisst.

Så er det vel sånn med oss studenter som med andre mennesker, vi liker dårlig å bli satt i bås, om det så gjelder pedagogisk grunnsyn eller annet. Og noe bra er det jo innenfor de fleste retningene vi har vært innom.

Psykoanalysen ble utformet av Sigmund Freud (1856-1939). Denne retningen er sterkt individorientert, hvor medfødte atferdstendenser har en sentral plass (Imsen: Elevens verden). Freud er opptatt av de indre kreftene i sinnet, hvordan de kan føre til indre konflikter og traumatiske opplevelser. Han snakker om begrepene ID (psykiske krefter med opphav i de indre driftene) og SUPER-EGO (en slags indre pekefinger formet av de normer, regler og påbud som samfunnet retter mot individet) og EGO ( fornuften) som delvis bevisst "mekler" mellom ID og SUPER-EGO. Denne teorien gir lite rom for fri vilje, og gir grunnlag for fortrenging, angst og skyldfølelse. Jeg må innrømme at denne virkelighetsoppfatningen er ganske fjern for meg, tror ikke jeg kan hente så mye her.

Behaviorismen kom som en reaksjon på psykoanalysens "spekulative teorier" og "synsing".
Her er det den ytre, observerbare atferden som blir det sentrale, og menneskets indre liv, tanker og følelser tas lite hensyn til. Behaviorismen legger vekt på vitenskapelige metoder, forkuserer på måling og forskning. Tankene og det som foregår inne i hodet blir mindre interessant, for det kan ikke "måles" i samme grad. Teorien er at gjennom riktig påvirkning og stimulering kan hvem som helst lære hva som helst, og at intellektuelle forskjeller mellom elever kan forklares med forskjell i læringshastighet. De mener at mennesket fra fødselen er en ubeskrevet tavle ("tabula rasa" og at alt et menneske har tillegnet seg av kunnskap og erfaringer er lært. Sentrale teoretikere her er John B. Watson (1878-1958) og Burrhus Frederic Skinner (1904-1990) Mennesket blir her gjort til et objekt, teorien blir også kalt objektivisme.
Det er her begrepet straff og belønning kommer inn. Denne teorien er vel ikke helt stueren i pedagogiske kretser, men jeg har opplevd positive resultater med å bruke dette aktivt. Det må selvsagt tilpasses den enkelte elev, men jeg tror faktisk noen elever trenger en "gulerot" for å yte sitt beste. Det tror jeg de fleste finner ut som foreldre ihvertfall. Jeg diskuterte dette med en lærer som ellers var veldig pedagogisk. Nå var sønnen hennes begynt på ungdomsskolen, og selv om han var flink, så hun at han leste mer til prøver når det ble snakk om pengepremie for visse karakterer. Hun mente dette var imot alt hun sto for, men hun så at det var visst det som skulle til for å få sønnen til å yte sitt aller beste. En klasse jeg overtok hadde aldri hatt gloseprøver, aldri andre prøver heller for den saks skyld. Jeg merket jo at de ikke øvde på glosene selv om det sto på lekseplanen. Så innførte jeg faste gloseprøver hver fredag med en form for belønning. Elevene ble kjempeivrige og øvde som bare det, og resultatene var glimrende. Men det var en svak elev som nok ikke hadde forutsetning for å klare alle. Han ble først litt motløs, men så justerte jeg målene hans, slik at også han hadde mulighet for å oppnå premie. Virkningen kom med en gang, han ble ivrig å øve han også, som ikke hadde brydd seg før. Jeg sier ikke det alltid er nødvendig, men har tro på at det kan brukes positivt i visse tilfeller. Så litt vil jeg hente fra behaviorismen.

Den retningen som nok mest samsvarer med mine egne verdier er den HUMANISTISKE (subjektivismen) Den bygger på et positivt menneskesyn, hvor mennesket fremstilles som godt, fritt og ansvarlig, og hvor det humane, det menneskelige står i sentrum. Mennesket er et meningssøkende vesen som har evne til å ta ansvar for sine handlinger. Mennesket har en fri vilje, og bestemmer selv hva det skal gjøre. Teorien bygger på Maslow`s behovshierarki:

1. Fysiologiske behov (mat, drikke, søvn osv.)
2. Behov for trygghet og sikkerhet
3. Behov for kjærlighet og sosial tilknytning
4. Behov for annerkjennelse og positiv selvoppfatning
5. Behov for selvrealisering.

Det er klart at et barn som lever i utrygge omgivelser, opplever vonde ting på hemmebane, har fokus en helt annen plass en på lærdom. Mennesket må få dekket sine grunnleggende behov for å fungere som hele mennesker. Da vil de søke kunnskap, vekst og selvrealisering. Men selvsagt kan et menneske også i denne teorien bli hemmet og skakkjørt i sin utvikling. Likevel er det her så mye positivt at det nok vil danne grunnlaget for min pedagogiske plattform.

Så var det faktisk en fjerde teori som hadde noe positivt, nemlig den ØKOLOGISKE/SYSTEMPERSPEKTIV. Den går i korthet ut på at alt henger sammen - "wheels within wheels within wheels". Vi mennesker er komplekse, og menneskelig adferd forklares ut fra at individet samspiller i et nettverk med nære og fjerne miljøfaktorer. Brofenbrenner har lagd en modell som illustrerer dette, og viser at skade på et tannhjul påvirker hele systemet. Barn må forståes ut fra sin konteks, og konteksen er sentral - alt henger sammen med noe annet. Jeg synes også denne måten å tenke på har mye for seg, for vi er jo individer satt sammen i et system, men da kommer jeg kanskje inn på sosiologien.

Jeg fant også mye positivt innen den kognitive psykologien:

• Mennesket er et aktivt vesen som tolker og vurderer den ytre stimulering på et selvstendig grunnlag før det handler.
• Mennesket søker ikke så mye belønning og andre fordeler, men å finne mening og sammenheng i tilværelsen
• Mennesket har en naturlig tendens til å tolke, skape system og ordne sine oppfatninger om verden rundt seg
• Hvordan vi skaper sammenhenger, hvordan vi lærer å ordne vår forståelse i begreper og prinsipper. (alle utsagt hentet fra Imsen: Elevens verden)

Tror at denne teorien bygger på den humanistiske psykologien, var ihvertfall masse bra å ta med her også. Jeg velger å være eklektisk når jeg skal bygge min egen pedagogiske plattform, jeg tar med det beste fra alle de jeg har vært gjennom, og så mikser jeg det til mitt eget. Jeg regner med å være mer reflektert når vi har vært gjennom mer i pedagogikken, føler ikke jeg har den store oversikten til å uttale meg ennå, så det kan bli spennende å få samme oppgave neste år og se hvor vi står da? Man lærer så lenge man lever heter det, så da kan det vel bare gå oppover! :-)