PEDAGOGISK GRUNNSYN

Ja, nå har jeg lest til øyet blir stort og vått om pedagogiske grunnsyn. Selve emnet er jo interessant, men for meg ble det veldig teoretisk med mange nye ord og uttrykk å sette seg inn i. Jeg er enda ikke helt fortrolig med alle uttrykkene, men det kommer seg vel etter hvert som vi tar disse i bruk håper jeg.

Hva er så et pedagogisk grunnsyn? Jo, det er de tankene/oppfatningene jeg har opparbeidet meg som ligger i bunn for mine pedagogiske valg og handlinger. Jeg har vel aldri tenkt over det på denne måten før, men selvsagt har vi alle våre holdninger som er farget av vår bakgrunn, våre politiske oppfatninger, vårt menneskesyn og for noen først og fremst vår religion, om man har et reflektert forhold til den ihvertfall. Kanskje jeg også skal tilføye vår livserfaring, jeg vil tro den påvirker vår oppfatning bevisst eller ubevisst.

Så er det vel sånn med oss studenter som med andre mennesker, vi liker dårlig å bli satt i bås, om det så gjelder pedagogisk grunnsyn eller annet. Og noe bra er det jo innenfor de fleste retningene vi har vært innom.

Psykoanalysen ble utformet av Sigmund Freud (1856-1939). Denne retningen er sterkt individorientert, hvor medfødte atferdstendenser har en sentral plass (Imsen: Elevens verden). Freud er opptatt av de indre kreftene i sinnet, hvordan de kan føre til indre konflikter og traumatiske opplevelser. Han snakker om begrepene ID (psykiske krefter med opphav i de indre driftene) og SUPER-EGO (en slags indre pekefinger formet av de normer, regler og påbud som samfunnet retter mot individet) og EGO ( fornuften) som delvis bevisst "mekler" mellom ID og SUPER-EGO. Denne teorien gir lite rom for fri vilje, og gir grunnlag for fortrenging, angst og skyldfølelse. Jeg må innrømme at denne virkelighetsoppfatningen er ganske fjern for meg, tror ikke jeg kan hente så mye her.

Behaviorismen kom som en reaksjon på psykoanalysens "spekulative teorier" og "synsing".
Her er det den ytre, observerbare atferden som blir det sentrale, og menneskets indre liv, tanker og følelser tas lite hensyn til. Behaviorismen legger vekt på vitenskapelige metoder, forkuserer på måling og forskning. Tankene og det som foregår inne i hodet blir mindre interessant, for det kan ikke "måles" i samme grad. Teorien er at gjennom riktig påvirkning og stimulering kan hvem som helst lære hva som helst, og at intellektuelle forskjeller mellom elever kan forklares med forskjell i læringshastighet. De mener at mennesket fra fødselen er en ubeskrevet tavle ("tabula rasa" og at alt et menneske har tillegnet seg av kunnskap og erfaringer er lært. Sentrale teoretikere her er John B. Watson (1878-1958) og Burrhus Frederic Skinner (1904-1990) Mennesket blir her gjort til et objekt, teorien blir også kalt objektivisme.
Det er her begrepet straff og belønning kommer inn. Denne teorien er vel ikke helt stueren i pedagogiske kretser, men jeg har opplevd positive resultater med å bruke dette aktivt. Det må selvsagt tilpasses den enkelte elev, men jeg tror faktisk noen elever trenger en "gulerot" for å yte sitt beste. Det tror jeg de fleste finner ut som foreldre ihvertfall. Jeg diskuterte dette med en lærer som ellers var veldig pedagogisk. Nå var sønnen hennes begynt på ungdomsskolen, og selv om han var flink, så hun at han leste mer til prøver når det ble snakk om pengepremie for visse karakterer. Hun mente dette var imot alt hun sto for, men hun så at det var visst det som skulle til for å få sønnen til å yte sitt aller beste. En klasse jeg overtok hadde aldri hatt gloseprøver, aldri andre prøver heller for den saks skyld. Jeg merket jo at de ikke øvde på glosene selv om det sto på lekseplanen. Så innførte jeg faste gloseprøver hver fredag med en form for belønning. Elevene ble kjempeivrige og øvde som bare det, og resultatene var glimrende. Men det var en svak elev som nok ikke hadde forutsetning for å klare alle. Han ble først litt motløs, men så justerte jeg målene hans, slik at også han hadde mulighet for å oppnå premie. Virkningen kom med en gang, han ble ivrig å øve han også, som ikke hadde brydd seg før. Jeg sier ikke det alltid er nødvendig, men har tro på at det kan brukes positivt i visse tilfeller. Så litt vil jeg hente fra behaviorismen.

Den retningen som nok mest samsvarer med mine egne verdier er den HUMANISTISKE (subjektivismen) Den bygger på et positivt menneskesyn, hvor mennesket fremstilles som godt, fritt og ansvarlig, og hvor det humane, det menneskelige står i sentrum. Mennesket er et meningssøkende vesen som har evne til å ta ansvar for sine handlinger. Mennesket har en fri vilje, og bestemmer selv hva det skal gjøre. Teorien bygger på Maslow`s behovshierarki:

1. Fysiologiske behov (mat, drikke, søvn osv.)
2. Behov for trygghet og sikkerhet
3. Behov for kjærlighet og sosial tilknytning
4. Behov for annerkjennelse og positiv selvoppfatning
5. Behov for selvrealisering.

Det er klart at et barn som lever i utrygge omgivelser, opplever vonde ting på hemmebane, har fokus en helt annen plass en på lærdom. Mennesket må få dekket sine grunnleggende behov for å fungere som hele mennesker. Da vil de søke kunnskap, vekst og selvrealisering. Men selvsagt kan et menneske også i denne teorien bli hemmet og skakkjørt i sin utvikling. Likevel er det her så mye positivt at det nok vil danne grunnlaget for min pedagogiske plattform.

Så var det faktisk en fjerde teori som hadde noe positivt, nemlig den ØKOLOGISKE/SYSTEMPERSPEKTIV. Den går i korthet ut på at alt henger sammen - "wheels within wheels within wheels". Vi mennesker er komplekse, og menneskelig adferd forklares ut fra at individet samspiller i et nettverk med nære og fjerne miljøfaktorer. Brofenbrenner har lagd en modell som illustrerer dette, og viser at skade på et tannhjul påvirker hele systemet. Barn må forståes ut fra sin konteks, og konteksen er sentral - alt henger sammen med noe annet. Jeg synes også denne måten å tenke på har mye for seg, for vi er jo individer satt sammen i et system, men da kommer jeg kanskje inn på sosiologien.

Jeg fant også mye positivt innen den kognitive psykologien:

• Mennesket er et aktivt vesen som tolker og vurderer den ytre stimulering på et selvstendig grunnlag før det handler.
• Mennesket søker ikke så mye belønning og andre fordeler, men å finne mening og sammenheng i tilværelsen
• Mennesket har en naturlig tendens til å tolke, skape system og ordne sine oppfatninger om verden rundt seg
• Hvordan vi skaper sammenhenger, hvordan vi lærer å ordne vår forståelse i begreper og prinsipper. (alle utsagt hentet fra Imsen: Elevens verden)

Tror at denne teorien bygger på den humanistiske psykologien, var ihvertfall masse bra å ta med her også. Jeg velger å være eklektisk når jeg skal bygge min egen pedagogiske plattform, jeg tar med det beste fra alle de jeg har vært gjennom, og så mikser jeg det til mitt eget. Jeg regner med å være mer reflektert når vi har vært gjennom mer i pedagogikken, føler ikke jeg har den store oversikten til å uttale meg ennå, så det kan bli spennende å få samme oppgave neste år og se hvor vi står da? Man lærer så lenge man lever heter det, så da kan det vel bare gå oppover! :-)

PRAKSIS

Så var det endelig tid for praksis! Dette som noen går til med skrekkblandet fryd! For noen vil utvilsomt få seg en åpenbaring, det gjorde ihvertfall jeg da jeg begynte å jobbe i skolen for 2 år siden. Jeg håper det er det positive som fester seg hos hver enkelt, håper ingen blir skremt bort fra læreryrket så tidlig i prosessen. Jeg har jo snakket med tidligere studenter som fikk nærmest sjokk da de kom i praksis, og straks forsto at de hadde valgt feil hylle. Av den grunn synes jeg det er veldig bra at praksisen kommer såpass tidlig i studiet.

Så hvorfor tror jeg noen blir overrasket? Kanskje jeg sitter med litt fordommer fra mine egne to praksisår, men jeg tror alle skal være forberedt på at skolen er ganske annerledes enn da de selv gikk der, enten det er 10, 20 eller 30 år siden. Heldigvis for det, vil jeg legge til, det hadde vært synd om ikke utviklingen gikk fremover!

Den største forandringen tror jeg rett og slett er støynivået. Det er ganske "livat" i den norske skolen, og jeg gleder meg til å se hvilke "trylleformler" lærerne har til å roe dem ned etter et hektisk friminutt. Jeg har fått noen tips allerede, men er på jakt etter flere! Har erfaring med at det er lettere å roe de yngste i forhold til de eldste, så jeg håper å få noen gode råd her!

Språkbruken fikk jeg nesten bakoversveis av når jeg begynte på skolen, noen har en munnbruk som er særdeles lite egnet på trykk! Skjelsordene hagler, særlig ved konflikter, og man skal prøve å løse disse. Da kan du bli kalt mye rart du ikke forventet fra så små munner! Det er kanskje ingen stor overraskelse at når rektor ringte til foreldrene, fikk han omtrent samme glosene fra dem, så det var jo ikke så vanskelig å forstå hvor barna hadde uttrykkene fra!

Barn idag er vant med mye mer "action" enn tidligere, de sitter mye foran pc`er med interaktive spill, gameboyer, Playstation, X-box, Wii osv. , og er vant med tv/film i mye større utstrekning enn før. Tror de er blitt litt preget av dette, det ser en på leken i skolegården også. I leken etterligner de helter de har fra denne virtuelle verdenen.

For meg var det også ganske sjokkerende å høre hvilke programmer de så på TV. Allerede i småskolen diskuterer de siste episode av Hotel Cesar, og det fantes mye verre eksempler enn det. Jeg undrer meg over hvor kritiske foreldrene er, om de følger med på hva barna deres ser på. Jeg tror en grunn kan være at de fleste barn i dag har tv på rommet, og har travle, aktive foreldre som ikke har tid og overskudd til å følge med på hva barna ser på når de er på rommet sitt. De tror kanskje barna sover, eller spiller Playstation. Det er nok mange godtroende foreldre der ute.

Det neste sjokket er kanskje å se både hvor flinke og hvor utspekulerte barna er når det gjelder PC. Det er jo flott at barna utvikler mye IKT-kunnskap, det får de helt sikkert glede av og bruk for.
Jeg skal ærlig innrømme at mine barn på 12 og 16 ligger langt foran meg på det området! Men det er samtidig trist å se hvor mye vondt de kan forårsake med disse kunnskapene. De henger hverandre ut, skriver ufine kommentarer om medelever, legger ut bilder de lurer seg til å ta av hverandre i dusjen med mobil (som de har smuglet i gym-baggen) osv. Det er fortvilende når slikt først har kommet ut, og en ser hva det gjør med eleven som er blitt hengt ut.

Men det er mye positivt også, for all del! Jeg ble imponert av hvor mye omsorg mange klasser hadde med sine medelever med omfattende hjelpebehov. Integreringen av disse tror jeg gjør veldig mye positivt for klassemiljøet, elevene lærer seg å vise hensyn, vise omtanke, hjelpe og være tålmodige. Elevene i disse klassene utviklet stor grad av empati. Tror elever i slike klasser får verdifull kunnskap med seg som de har bruk for senere i livet.

Så er det alltid spennende hvilken lek som er "i tiden" nå. Som regel er det noe som lekebutikkene gjør penger på, for slår noe an, går det ikke mange dagene før de fleste har det. Av egen erfaring med egne barn, vet jeg at det kan være veldig vanskelig å stå imot presset, selv om du som foreldre synes at "samleobjektet" er tåpelig.

Jeg gleder meg til å ta fatt, spennende å se hvordan en "byskole" fungerer i forhold til Karmøy-skolen hvor jeg har vært. Ønsker alle lykke til! :-)

Lærerens mange oppgaver

Jeg tror ikke det er mange stillingsannonser som etterspør så mange kvaliteter som en lærer helst bør ha. Vedkommende skal inneha evner som favner vidt og bredt, og blir nøye følgt med av elevene selv, foreldre, samfunn og omgivelser.

Ifølge opplæringsloven`s §1 skal læreren sørge for at eleven får en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle evnene og forutsetningene deres, både åndelig og kroppslig, bidra til god allmennkunnskap og bidra til at elevene blir til gagnlege og selvstendige mennesker.
Det er jammen litt av en utfordring! Samtidig skal læreren bidra til å fremme psykisk og fysisk utvikling, personlig dannelse og sørge for at elevene får samfunnsmessig utdanning.

Læreren skal ha ansvar for planlegging og planarbeid i klassen sin. Det å jobbe med individuelle opplæringsplaner (såkalte IOP`er) for spesialundervisning er en stor utfordring, og krever god innsikt fordi det kan få så store konsekvenser for den enkelte elev. Det er jo bevist at jo tidligere elever som sliter får hjelp, jo større er sjansen for at eleven skal lykkes. Dette er et stort ansvar for læreren, da det hviler på han/henne å fange disse elevene opp tidligst mulig.

Selve undervisningen er jo noe av det viktigste av lærerens oppgaver, her skal det ikke være rom for slurv. Etter gjennomgangen i klassen viser det seg at alle har minner fra lærere som ikke klarte å fylle ut denne rollen, og dermed har gitt elevene sine et "draw-back".

Rollen som oppdrager faller ofte også på læreren, selv om det er hjemmet som her har hovedansvaret. Dessverre er det slik at det er store forskjeller på hvordan barna har det hjemme, og læreren får en stor rolle i å oppøve elevene til å utvikle sosial kompetanse, å utvikle barns holdninger og verdier til en ønskelig standard. Da er vi inne på hvordan læreren er som rollemodell, da barn som regel tar etter det du gjør, (eksempelets makt), ikke det du sier. Det kan være en stor utfordring i læreryrket, også når man treffer elevene på fritiden. Læreren har samtidig en viktig rolle med å formidle kultur til barna, da grunnlaget på dette området varierer stort i en klasse.

Noen vil kanskje si at lærerens aller viktigste rolle er omsorgsrollen - det å ivareta barnas grunnleggende behov og evnen til å se den enkelte! Jeg hørte nylig et foredrag fra en som hadde hatt en ødelagt barndom, og var blitt neglisjert og trakassert på skolen, og det var tragisk å høre.
Han har forøvrig skrevet bok: Aldri for sent å få en lykkelig barndom, den kan jeg anbefale!

Det finnes nok store mørketall på dem som har fått livet ødelagt pga. unnvikende lærere, som velger å se bort istedet for å ta problemer på alvor, selv om det er av den ubehagelige sorten. Blir barn sviktet i hjemmet, så skal ihvertfall skolen være et sted de kan føle seg trygg, og som har "antenner" nok til å gripe fatt i problemer. Barn må være trygge for at de skal utvikle seg i samsvar med oppsatte "maler", det er først da de kan lære og utvikle seg.

Læreren bør også leve etter regelen: Den som er ferdig utdannet, er ikke dannet, men ferdig. Det finnes alltid utviklingspotensiale, læreren må være villig til å se på skolen og seg selv med en ydmyk holdning, villig til å utvikle og forbedre seg.

Som sagt: Vet ikke om så mange yrker som krever så mye, så det er kanskje ikke så rart at søknadene til lærerutdanningen går nedover. Det har selvfølgelig også en sammenheng med lønnsnivået, men det er en annen diskusjon.

Hvorfor jeg vil bli lærer

Jeg må innrømme at dette spørsmålet har jeg stilt meg selv også. Jeg var en av dem som likte meg veldig godt på skolen, og fikk kanskje litt lite utfordringer, for jeg ble alltid fort ferdig med oppgavene mine. Når jeg kom noen trinn opp på skolen, begynte læreren min å bruke meg til å hjelpe de andre, særlig ei som jeg nå skjønner burde hatt tilpasset undervisning. Til og begynne med syntes jeg nok dette var litt stas, men etterhvert ble jeg ganske lei, janteloven fungerte i de dager også.

Etter som jeg ble eldre, ble jeg sterkt anbefalt av skolen og mine foreldre om å velge læreryrket, men resultatet av det ble at det skulle jeg ihvertfall ikke bli! Kanskje forsinket trass-alder, ikke vet jeg... Jeg hadde lyst på en friere jobb, uten å følge "klokka" slavisk, da jeg syntes det hørtes kjedelig ut å tilbringe resten av livet i skolevesenet.

Jeg er veldig glad i mennesker og valgte en jobb som jeg stortrivdes i, med utfordringer og i daglig kontakt med mange forskjellige mennesketyper, og det likte jeg. Men etter 25 år i den bransjen, følte jeg meg rett og slett utbrent, og hadde lyst å gjøre noe helt annet. Tilfeldighetene førte til at min gamle lærer som nå var inspektør hørte at jeg var sluttet i min gamle jobb, og tilbød meg assistentjobb ut skoleåret. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og så var jeg altså tilbake på skolebenken. Dette året var veldig lærerikt, og gav mersmak! Det neste året ble jeg spurt om å være vikar, og da var jeg på begge barneskolene og ungdomsskolen her på Åkra. Det var kjempespennende, nå fikk jeg prøve meg på alle trinn og med de fleste fag. Har ihvertfall funnet ut hvilke fag jeg IKKE vil ta fordypning i! ha-ha...

Det å undervise er forsåvidt ikke noe nytt for meg, da jeg hver tirsdag har vært leder for en juniorklubb med barn i 9-13-årsalderen i hele mitt voksne liv. Jeg har også vært trener i idrettslaget og drevet barnekor, så jeg føler jeg har en kompetanse i å omgås barn.
Å være vikar er kjempespennende, dagene er ikke kjedelige, det er masse nytt å sette seg inn i for noen uker, måneder. Men det er samtidig slitsomt å gå slik i lengden.
Jeg fikk veldig god kontakt med elevene, og satte stor pris på å være med dem, læreryrket er et veldig givende yrke med masse feed-back! :-) Å se et barn lykkes, knekke koden med noe, er en utrolig fin opplevelse! Jeg vil veldig gjerne fortsette å være med å bidra i læreryrket, og skulle det gå skeis med utdanningen har jeg fått telefoner fra flere rektorer som trenger vikarer! ha-ha...