UTVIKLING AV MOTIVASJON

Vi har i de siste ukene hatt noen svært interessante forelesninger i pedagogikk om et spennende emne, nemlig utvikling av motivasjon. Det finnes mange forskjellige teorier, begreper og tilnærmingsmåter innen dette emnet. En kan snakke om motivasjon for å lære, med kjente navn som Nicholls og Covington i spissen, prestasjonsmotivasjon som bl.a. Atkinson er kjent for, Weiners attribusjonsteori, og den canadiske psykologen Albert Bandura`s ”self-efficacy”.

En kan også gå inn på de forskjellige læringsteoriene og se på hvordan disse ser på motivasjon. F.eks fremholder den behavioristiske læringsteorien belønning som motivasjonskilde, mens det i det kognitive perspektivet blir fremholdt at det er den indre driv som er kilden til motivasjon, med Piaget`s teorier om å få likevekt i sinnet, altså tilfredsstilt vår trang til å finne svar på det vi ikke vet.

Indre/ytre motivasjon

Ut fra den sosiokulturelle læringsteorien ser en motivasjon som et produkt av forventning og verdi, mens man i det humanistiske perspektivet tar utgangspunkt i Abraham Maslows` behovshierarki, hvor man ser den indre motivasjonen som en konsekvens av behovet for trygghet og verdi. Indre motivasjon er det som gjør at en ofrer tid og krefter på noe, uten å bry seg om andres oppfatning av det en driver med. Drivkraften kommer fra ens eget indre, og målene en jobber mot bestemmer en selv.

Jeg har en kamerat som reiste til Brasil i ungdommen, for å jobbe med gatebarn. Han har jobbet i slummen der i over 20 år, og opplevd mer enn de fleste. Vi andre som får del i hans opplevelser, og vet hva han forsaker her hjemme, som en trygg jobb, sikker inntekt, ”normalt” familieliv, kan undres hvorfor han ikke gir opp, det er jo så uendelig mange gatebarn som trenger hjelp og støtte. Men han har en indre driv, noe som driver ham, til å tåle store skuffelser, fattigdom og nederlag. Det må være indre motivasjon.

Ytre motivasjon derimot, er noe helt annet. Det er å gjøre en innsats for selv å tjene på det. Jeg har prøvd ut dette med min datter. Når karakterene daler, har jeg prøvd med en alvorsprat om hvorfor det er viktig å gjøre lekser osv., uten at det gjør nevneverdig inntrykk. Lover jeg derimot en pengepremie for en viss karakter, er det utrolig hva det gjør for hennes motivasjon. Jeg kan trygt love deg at jenta leser, og jeg blir litt fattigere. Men har jeg oppnådd det jeg ønsket? Neppe, og det gjør meg vondt å innrømme det… Håpet får være at den indre motivasjonen til å ville lære kommer som følge av en modningsprosess.

Prestasjonsmotivasjon

Definisjonen til prestasjonsmotivasjon forklares i Imsen slik:

Trangen vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard. (Imsen s. 392, 2005)

I de fleste elevgrupper/klasser vil det som regel alltid være noen som er ivrig med å gå i gang med nye oppgaver, mens andre er tydelig ubekvemme, og prøver det meste for å slippe å gå i gang. Noen har altså en positiv holdning til det å prestere, og ønsker oppriktig å mestre oppgavene de får, uten at de er forespeilet belønning. Hvorfor er det slik? Dette kan forklares med indre motivasjon, andre viser ingen iver etter å gå i gang. Den amerikanske psykologen John W. Atkinson utviklet en modell for å forklare sammenhengen mellom angsten for å mislykkes mot lysten til å lykkes.

Atkinsons modell
Vi ser at det ikke er de vanskeligste oppgavene som appelerer til elevene med sterkt mestringsmotiv, men heller de middels vanskelige. Dette kan forklares med at faren for å mislykkes er tilstede om en velger de vanskeligste, mens de middels vanskelige oppgavene antagelig betraktes som overkommelige, uten å være redd for å tape ansikt, å ikke klare dem. Dette er jo en viktig pekepinn for oss lærere om i hvilken retning vi bør gå når vi setter elevene i bås for hvilket nivå de ligger på, også i forhold til de ukentlige målene de skal nå.

Min datter som går i 6.klasse må hver uke fylle ut hvilket nivå hun tror hun er på i hvert fag (høyt, middels, lavt) Så har de lekseprøve, og læreren skriver på det samme arket resultatet på måloppnåelsen. Dette arket får jeg altså ukentlig hjem for å signere at jeg har sett det, sammen med prøven. Jeg er veldig usikker på i hvilken grad dette arket motiverer henne til å yte sitt beste. Jeg vil vel heller tro at hun som Atkinson her viser, heller velger å krysse seg av i en målgruppe under den hun egentlig tror hun får, for da slipper hun ydmykelsen av å ikke oppnå målet som er satt. Det må jo oppleves negativt for de elevene som hver uke må ta med skjema hjem som viser at en ligger under sine egne definerte mål.

Attribusjonsteori

På skolen har vi også lært om attribusjonsteorien, også forklart som tolkingsteori, som hører under det kognitive perspektivet, som kort fortalt går ut på å finne årsaker til hvorfor ting skjer oss, hvorfor det gikk som det gikk. Det kan jo være en naturlig fortsettelse på målskjemaet som finnes i den norske skolen. Hvorfor er det et par elever som alltid er best på matteprøvene? Jo, min datter tror at to-tre i klassen er glupere enn resten, og at hun dermed ikke kan stille seg selv i samme kategori som dem. De har nemlig fått en viss sosial status i klassen, de andre elevene forventer at de skal gjøre det godt. Gjør hun det selv dårlig på en prøve, unnskylder hun seg fort med at Per gjorde det også dårlig, underforstått at da er det ikke så farlig… Jeg har strevd med å forklare henne at tar hun seg tid, kan hun også oppnå beste resultat, fordi hun er veldig rask av seg, og får av den grunn en del slurvefeil. Det var litt merkelig å høre hennes reaksjon en dag hun kom hjem og hadde opplevd å ha klart alt på matteprøven, og dermed var på nivå med ”eliten”. Hun var forundret over at det bare var det å bruke tid og være nøye som skulle til. Det virket som hun hele tiden målte seg med disse flinke elevene og selv ubevisst stilte seg selv i en klasse under. Ingen tvil om at hennes opplevelse av suksess vil påvirke prestasjonsmotivasjonen, slik som opplevelsen av nederlag har gjort det før.

Hva er motivasjon?

Den generelle definisjonen på motivasjon er:

Det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. (Wikipedia)

Selv har jeg et annet bilde av motivasjon; nemlig den gnisten som får lyset til å tennes i det indre menneske. Det skal så lite til å være med å oppmuntre våre medmennesker, og i denne kontekst elever, til å tenne sitt eget lys, og dessverre enda mindre til for å slukke denne gnisten. Derfor er det av vesentlig betydning av vi som lærere får god kunnskap om disse mekanismene, slik at vi kan være bevisste og balansere dem på rette måten.

Vi mennesker er alle forskjellige, og sinnet vårt er kanskje den delen av oss som gir oss størst utfordringer. Resten av kroppen vår fungerer relativt ukomplisert, ting fungerer i faste forhold til hverandre. Sinnets irrganger derimot, er ikke så enkelt å finne ut av. Våre tanker og følelser spiller inn på hvordan vi oppfatter oss selv, og hva vi forventer av oss selv. Vårt reaksjonsmønster er forskjellig, det er ikke alltid lett å forutsi hvordan folk reagerer, hva de ”speiler” seg etter.

Jeg hadde en gang en elev som det ikke var lett å nå inn til følte jeg. Han var en utfordring på mange vis, og slet både faglig og sosialt. Så hadde vi ha prøve, og han var en av de elevene som fikk toppkarakter. Jeg leverte prøven og forventet at han skulle bli glad, men reaksjonen hans var motsatt, han destruerte prøven med meg som måpende tilskuer. Denne reaksjonen hadde jeg ikke forutsett! Jeg trodde han skulle få øket sin selvtillit med å være en av de beste i klassen, mens han var sint fordi jeg gav ham uønsket oppmerksomhet.

Det er derfor veldig viktig at vi som lærere tar oss tid til å bli ordentlig kjent med elevene våre, og ser dem som de personene de er. Det å ta seg tid til å prate om deres spesielle interesse, huske å spørre hvordan det gikk på drillkonkurransen i helgen osv. kan ha veldig stor betydning for eleven. Det viser at vi bryr oss om dem, og fremfor alt gir det oss grunnlag til å finne ut hva som er viktig for deres selvoppfattelse og verdi. Dermed kan vi lettere vite hvordan vi skal hjelpe dem med å få gnisten på plass. Hadde jeg vært bedre kjent med eleven jeg beskrev ovenfor, hadde jeg nok aldri gjort det på den måten, men jeg var vikarlærer og hadde ikke så langt erfaringsgrunnlag.

Jeg har jo jobbet i veldig mange år i en bokhandel og sett og lest utallige bøker om dette og beslektede emner. Likevel føler jeg meg som en nybegynner når det gjelder å trykke på de rette knappene… Men dette vil jeg forhåpentligvis vite mer om når jeg er ferdig her på Stord :)
Ferdig utdannet kan jeg nok bli, men ferdig utlært håper jeg aldri jeg blir…. :)