KONSTRUKSJON OG DESIGN - et flerfaglig prosjekt

Etter et hektisk høstsemester var det godt å få juleferie. Men det varte ikke lenge før spenningen meldte seg om hva som ventet i vårsemesteret, og sidene til HSH ble jevnlig frekventert for å få med nyheter. Timeplanen kom, helt til sommeren faktisk, og det var gode nyheter i vente! Allerede første uken skulle vi starte opp med et konstruksjonsprosjekt. Dette hørtes spennende ut! Vi hadde nok hørt et eller annet om et prosjekt, men jeg tror alle ble overrasket over at dette kom så snart. Noe å glede seg til, ingen tvil om det!

Tilbake på Stord, fikk vi informasjon om hva dette prosjektet skulle dreie seg om. Vi skulle planlegge og lage et produkt innenfor faget teknologi og design, og vårt tema var broer.

Ifølge rammeplanen for lærerutdanningen skal en lærer ikke bare ha faglig og didaktisk kompetanse, men også inneha sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Samarbeid, kommunikasjon og teamarbeid er nøkkelord for dagens lærer, og kanskje enda mer morgendagens lærer. Skolen og samfunnet er i utvikling hele tiden, nå i enda hurtigere tempo enn før, så vi som lærere må utvikle evne til å være endringsvillige, og møte disse utfordringene som nettopp positive utfordringer i stedet for å se på det som problemer.

Dessuten legger rammeplanen føringer for at vi som studenter skal få erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap, anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse. Det var altså ikke lite som skulle inn i denne flerfaglige oppgaven, det var utfordringer på mange plan.

Temaet jeg og praksisgruppen min fikk, var ”Brukonstruksjon”, mens andre grupper fikk ”Morgendagens skole”, og ”First lego League”. Dette prosjektet skulle vi jobbe med i to uker fremover, og det hørtes rett og slett kjekt ut! Oppdraget var tredelt:

- Vi skulle lage et produkt, i vår tilfelle en bro som skulle tilfredsstille visse krav, og presentere denne for faglærer

- Andre del av oppdraget gikk ut på å lage fagtekster, undervisningsmateriell og en multimodal presentasjon på 20-30 min som skulle presenteres for alle elevene og faglærerne.

- Siste og tredje del av oppdraget var å gjennomføre et undervisningsopplegg ut fra prosjektet vårt på praksisskolen.


Vi fikk utdelt oppgaveteksten på skolen torsdag, og skulle starte med inspirasjonssamling på mandag. Dermed hadde vi helgen til å tenke over hvilken brotype vi skulle velge, og siden vi i praksisgruppen kjører i samme bil tre timer daglig, hadde vi god anledning til å diskutere underveis.


Mandag møtte vi naturfaglærer Merete Økland Sortland som hadde en informativ forelesning om bruer og de forskjellige elementene den består av, samt om hvilke laster den skal tåle, trykkrefter osv. Dette var jo et ukjent emne for de fleste, så det var mye nytt å sette seg inn i. Vi fikk utdelt coctailpinner og erter og ble bedt om å lage en trekant og en firkant, for så å sjekke hvilke av disse konstruksjonene som var mest stabil. Dette var en fin måte å få demonstrert trekantens fortrinn, jeg må innrømme jeg aldri har sammenlignet styrkeforholdet mellom geometriske figurer på denne måten før.

Men det mest lærerike for meg var å prøve å bygge ei fagverksbro med coctailpinner og erter, da fikk jeg erfare hvor jeg måtte forsterke broa for å få den mest mulig stødig. Strekkrefter, skjêr, over- og undergurt og torsjon var ord som kom i mitt vokabular for første gang.

Vi hadde også en sekvens hvor vi skulle bygge en hengebro på parkeringsplassen. Her følte jeg meg veldig usikker på hva vi egentlig skulle gjøre, savnet litt informasjon på forhånd, kanskje en arbeidstegning eller gjennomgang på tavla før vi gikk ut. Men det er også en erfaring å ta med seg til egne elever, vi har nok godt av å føle litt på hvordan det er å måtte være med på noe når du egentlig ikke skjønner hva som foregår. Jeg for min del lærte i hvert fall at motivasjonen falt betydelig, og at informasjonen aldri kan bli for tydelig.



Vi hadde to bro-alternativer å velge mellom, og siden de andre tre gruppene valgte hengebro, valgte vi å lage fagverksbro med papirrør. Dette valget hang nok også sammen med min datters positive erfaringer fra sin skole hvor de hadde hatt en vellykket dag med å konstruere broer av papirrør. Min datters lag vant, så hun syntes det var helt topp, naturligvis. Dessuten ble vi på gruppen fort enige om at denne brotypen var veldig gunstig å jobbe med for elevene, her fikk de teste ut bæreevnen i praksis. Vi valgte også å legge inn en konkurranse om å lage den broen som kunne bære mest mulig, fordi de fleste barn responderer positivt på å konkurrere, det kan være en ekstra motivasjonsfaktor.

De påfølgende dagene installerte vi oss på HSH i Haugesund. Det samme gjorde en annen av praksisgruppene, så vi hadde en del samhandling med dem også (i hvert fall på den sosiale biten), og utvekslet en del nettsteder vi fant god informasjon på. Første dagen klargjorde vi hvilken bro vi skulle lage, og hva vi trang av materiell før vi møtte opp til fellesmøte på praksisskolen. Med undersøkelseslandskapet friskt i minne, lurte vi på om elevene skulle få prøve å konstruere broen uten at vi la føringer for dem, men det ble raskt avvist fra praksislærerne. De ville at vi skulle gi dem detaljerte instruksjoner/arbeidstegninger, så da måtte vi innrette praksisdagen etter det. Egentlig litt synd, etter min mening, tror kanskje elevenes læringsutbytte hadde vært et annet om de hadde fått prøvd seg frem uten føringer på hva som var "riktig".

Selve byggingen av broen gikk greit. Vi rullet papirbjelker alle sammen, og byttet på å konstruere den, slik at alle fikk prøve. Vi fant vel fort ut at limpistolen vi fikk med oss fra Stord var uegnet, det var mye mer praktisk å bruke limstifter. Blomstertråden vi fikk med oss fra Stord var også vanskelig å bruke, så den byttet vi ut med splittbinders. Heldigvis er det bokhandel på skolen, så vi fikk tak i det vi trengte.

Ett av kravene til broen var at den skulle tåle 1 kg. Etter prøveveiing fant vi fort ut at broen måtte forsterkes. Vi trodde først det ikke var nødvendig med skråstag på overgurten (taket), men fant ut at om vi gjorde det ble den mye sterkere og tålte kravet på 1 kg med god margin. (For å teste lånte vi 1 kg sukker fra kantinen)


Her er et bilde av en overgurt forsterket med skråstag.

Et annet krav var at brospennet skulle være 1m. Det ble litt diskusjon hvordan vi skulle definere brospenn, så vi valgte for sikkerhets skyld å forlenge broen med et element, slik at det ikke skulle være tvil. Broen vår besto da etter forlengelsen av 6 elementer på ca. 20 cm hver, så da var vi innenfor kravet.

Etter at broen var ferdig skulle vi til Stord og vise frem broen. Det var ikke fritt for at vi følte vår bro var i enkleste laget i forhold til de andre, som virkelig var imponerende med hensyn til design og utførelse. Likevel var vi trygge på at denne broen ville være en passende utfordring for elevene, og at de kunne lære mye gjennom prosessen. På Stord gikk vi gjennom fagteorien, og hadde veietest igjen på bæreevnen, og det gikk fint.

Vi ble litt inspirert av å høre at de andre hadde vært hjemme hos hverandre og jobbet, og bestemte oss for å fortsette arbeidet i maritime omgivelser på Åkra. Da slapp vi å lete etter parkeringsplasser og bestille rom, og kunne jobbe hvor lenge det passet oss. Dessuten hadde vi stekeovnen i umiddelbar nærhet, og kunne kose oss med felles mat. Dette var utvilsomt et av prosjektets høydepunkt!

Vi valgte å fordele teorioppgavene mellom oss, slik at en jobbet med manualen, en med fagteksten og en med den multimodale presentasjonen. Jeg fikk jobben med å lage undervisningsmateriellet. Det var for så vidt en grei arbeidsfordeling, og vi jobbet tett med dette frem til fristen gikk ut.

Vi hadde jobbet så intenst den siste dagen, at vi nok følte oss litt utladede da vi hadde trykket på ”Send” knappen. Nå var det bare finpuss igjen til fremføringen neste dag på Stord. Vi fikk dessverre ikke tid til å gå gjennom opplegget for neste dag i fellesskap. Vi ble vel enige om at hver enkelt skulle ordne ”sitt” innslag til torsdagens fremføring på Stord.

Dessverre viste det seg vel at vi bommet litt på fremføringsdelen. Den kunne helt klart vært forberedt bedre. Her var nok ikke kommunikasjonen og samhandlingen på sitt beste. Jeg hadde prøvd å lage en kjøreplan hvor hver enkelt hadde sine oppgaver og med ca tidsbruk på hvert innslag, men det skar seg og det hadde vi nok funnet ut hadde vi prøvekjørt på forhånd. Jeg har lært av dette, og går ikke i den fellen en gang til.

Dessuten var det litt demotiverende å være 4.gruppe som snakket om broer etter hverandre. Broer er interessante, men kanskje ikke SÅ spennende å høre om i time etter time.. Det skal mye entusiasme til for å engasjere tilhørerne så sent i rekken, og den ekstra gløden manglet vi kanskje…

Praksisdagen kom, og her var nok heller ikke kommunikasjonen i gruppa på det beste. Vi hadde ikke på forhånd forberedt hvem som skulle ha de forskjellige innslagene, så det ble noen hektiske minutter før undervisningen tok til. Heldigvis kom vi tidlig, så vi fikk tid til å hente materiellet vi trengte, og til å snakke litt sammen. Men dette burde definitivt vært avtalt på forhånd. Alle gikk nok ut fra at vi skulle bruke opplegget vi hadde lagt frem på Stord, men vi burde nok avtalt litt nærmere hvem som skulle gjøre hva.

Forventingene til hva vi skulle gjøre var også forskjellige. Dette burde vært avklart på forhånd, men nå vet vi det til neste gang.

Vi begynte praksisdagen med å vise den flotte Powerpoint presentasjonen Einar hadde lagd med stemningsfulle bilder av broer fra hele verden, med rolig musikk av Simon & Garfunkel til: ”Bridge over troubled water”. Lærere og elever ble synlig imponert og applauderte. Dette var jo med vilje en appetitt-vekker for å vekke interessen for temaet.

Så skrev vi på tavla hvordan dagen skulle gjennomføres, slik at alle visste hvordan dagen skulle forløpe.
Vi fortsatte med en gjennomgang av fagteksten om broer, en kortversjon beregnet for 6.klasse, hvor elevene kom med innspill og spørsmål underveis. Her brukte vi også Powerpoint, og vi fikk en utfordring da den valgte siden nektet å bli åpnet, enda jeg hadde testet den kvelden før. Heldigvis hadde jeg forberedt og lagt stikkord til flere fremvisninger, så vi fikk åpnet en annen og brukte denne. Improvisasjon er viktig ja!

Vi viste også en filmsnutt fra Youtube fra Oklahoma Bridge i USA, en hengebro som raste sammen en gang på 60-tallet. Vi snakket litt om hvorfor dette skjedde og om slikt kan skje i dag.

Etter friminuttet lot vi elevene få lage sine egne tre- og firkanter av coctailpinner og erter, og dette syntes de var gøy. Dermed fikk de førstehåndskjennskap til styrken til trekanten i forhold til firkanten. Vi snakket litt om dette, og hvorfor det er slik. Så fikk elevene se vår bro, de fikk presentert oppgaven for dagen. De ble delt i fire grupper, fordelt på 2 rom, slik at hver student hadde hver sin gruppe som skulle bygge hver sin bro.

Elevene på min gruppe var ivrige etter å komme i gang, og satte straks i gang med å rulle papirbjelker. Noen fikk det til umiddelbart, mens andre syntes det var vanskelig å få de rette, og endte opp med skjeve rør. Alle deltok imidlertid, ingen meldte seg ut på min gruppe. De la en slagplan for hvordan de skulle få broen sterkest mulig, for de hadde veldig lyst å vinne konkurransen. Jeg hadde lagt opp en del papirbjelker på forhånd, i tilfelle elevene ikke kom i mål, men det viste seg å være unødvendig. Elevene jobbet flittig, og når de skulle montere, gikk de uoppfordret i gang to og to og montere, og så monterte vi broen sammen til slutt.
Det viste seg at vi hadde fått for korte splittbinderser, men heldigvis hadde jeg en pakke med lengre splittbinderser med meg. Vi skulle nok presisert lengden på disse, da de kommer i flere lengder.

Broen ble ferdig rett før tidsfristen, og stemningen var på topp i klassen når vi begynte å sjekke bæreevnen. Vi testet broene etter tur, og stemningen steg i takt med antall vekter Idar la på. Dessverre var broen til min gruppe en av to broer som til slutt gav etter, men det var en elev som var veldig ivrig etter å få delene med seg hjem, så jeg tror nok den var montert igjen før kvelden var omme. Diplomer ble delt ut til alle gruppene, og vi gikk til slutt gjennom hva de hadde lært i løpet av dagen. Det kom en rungende JA til svar når vi spurte om de hadde hatt det gøy, og om de kunne tenke seg å gjennomføre lignende prosjekter senere.

Hvilke kompetansemål ble så oppnådd i løpet av dagen? Tror i hvert fall elevene ikke er i tvil om styrken til trekanten etter denne dagen, men det som kanskje er like viktig, er at de skapte noe sammen, som de var stolte av. De fikk også øvelse i å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer, samt bygge tredimensjonale modeller som er et av kompetansemålene LK 06 fremhever.

Det sosiale aspektet kommer vi heller ikke bort fra, elevene fikk god trening i å samhandle og kommunisere. De så ut til å storkose seg alle sammen, så vi ble sammen med praksislærerne enige om at dagen var vellykket.

Hvilke refleksjoner sitter jeg igjen med etter å ha deltatt på dette prosjektet? Flere ting har jeg allerede nevnt. Vi ble på forhånd advart om at prosjektarbeid kunne føre til sterke konfrontasjoner deltakerne imellom, pga. forskjellige måter å se ting på. Heldigvis kan jeg fortelle at vi i vår gruppe er like gode venner nå som før, så for oss har det ikke vært noe problem.

Men det er klart at å jobbe på en slik måte innebærer at en må gi og ta. Noen liker best å jobbe alene, trives best uten innblanding, og det må en respektere. Andre liker å ha noen å prate med underveis, og vil helst ha tilbakemelding fra de andre om de er på rett vei eller ei underveis. Andre klarer ikke å konsentrere seg om de hele tiden blir avbrutt av andres tanker. Noen liker å jobbe til musikk, andre må ha det stille. Folk er forskjellige, og det skal noe til å få alle til å yte maksimalt når en må jobbe i en gruppe.

Dessuten kan det være helt forskjellig hvordan folk i gruppen har lyst å løse oppgavene en får. Krav til seg selv og til hverandre kan være forskjellige fra person til person. Dessuten vet en ikke alltid hvordan andre tar kritikk, og for å unngå å såre noen velger en kanskje å være forsiktig og ikke påpeke ting en selv ville gjort annerledes.

Så har vi forskjellig utrustning også alle sammen. Noen har spisskompetanser på områder andre er svake, så på den måten kan en i gruppen utfylle hverandre. Her har gruppen helt klart mye å hente på å utnytte dette bedre. Kommunikasjonen er også et område vi kan bli bedre på, helt klart.


Det gjelder vel om å bygge broer i overført betydning, slik at en kan møtes på midten, når det gjelder forventninger og krav og være tolerante overfor hverandres meninger og måter å løse oppgaver på.

Alt i alt har dette vært et positivt avbrekk fra den daglige tilværelsen som student, og jeg har helt klart fått et nytt syn på broer! :)