UNDERVISNINGSPLANLEGGING – didaktisk relasjonsmodell

Idag kom jeg i prat med ei venninne som er forholdsvis nyutdannet lærer og jeg fortalte om hva vi jobbet med på skolen. ”Undervisningsplanlegging”fnyste hun, ”ja, hadde vi bare hatt tid til det!. I dag har jeg sittet i møter i 3 timer, og jeg er ikke mye motivert til å planlegge morgendagens 6 timer nå på fritiden!” Hun var frustrert fordi hun visste at hun burde hatt bedre tid til å forberede timene, men hadde erfart at teorien ikke stemmer med praksis. Som lærer er det mye som dukker opp, det kan være møter med PPT, barnevern, ergoterapeuter, fysioterapeuter, foreldre, ansvarsgrupper osv. Alt dette tar tid, og det er ikke mye overtidsbetaling i skoleverket, så alt dette går på bekostning av tiden en har til UNDERVISNINGSPLANLEGGING. Frustrerende men sant.

Denne frustrasjonen har jeg hørt på flere lærerrom da jeg jobbet som vikarlærer, tror den er rimelig utbredt. Men jeg har også erfart hvor viktig det er å ha en plan – både årsplan, halvårsplaner, månedsplaner, ukeplaner osv. Det gjør arbeidet så mye mer oversiktlig, og så mye bedre for en vikar ihvertfall!

Da jeg jobbet som vikarlærer, gikk jeg som regel inn i 4-6 ukers vikariater. I det ene som var på ungdomsskolen, hadde læreren lagt veldig detaljerte planer, med målsetting for hvilke emner elevene skulle ha undervisning i . Hun hadde også lagt med oversikt over hele klassen, beskrevet hver enkel elev, slik at jeg som vikar hadde et rimelig godt grunnlag for hvor høyt jeg skulle legge lista til den enkelte. Der kommer den berømmelige ”Diamanten” inn. Jeg følte at når jeg visste en del om elevene forsto jeg mye bedre hvordan jeg skulle nå inn til den enkelte. Elevene er som regel like forskjellige som andre mennesker. Da var det mye lettere å tilpasse undervisningen til den enkelte. Selve undervisningen hadde hun ikke lagt noe føringer på, jeg fikk selv bestemme hvilke metoder eller arbeidsformer jeg skulle bruke. Jeg hadde noen hektiske måneder med naturfag, matematikk og krl i 8. og 9.klasse hvor jeg som lærer lærte utrolig mye . I naturfag satt jeg og leste meg opp hele kveldene, da det var veldig lenge siden jeg selv hadde hatt om grunnstoffenes periodesystem og stoffenes byggesteiner og modeller. Det var en fremmedspråklig elev i den ene klassen, derfor var det en ekstralærer i kjemi-timene, og jeg fikk nesten angst da jeg hørte at hun hadde grunnfag i kjemi. Hun ville nemlig ikke overta undervisningen, det ble min jobb, uten lærerskole. Det gjorde samtidig at jeg ble ekstra skjerpet, og jeg har vel sjelden forberedt meg grundigere til noen undervisningstimer.

I en 4.klasse på barnetrinnet opplevde jeg det motsatte. Her var det ingen planer å finne, og ved å ringe læreren fant jeg ut at han hadde ingen plan, han tok alt på sparket, eller ”slik som han alltid hadde gjort”. Han var over 60 år, så han hadde jo lang erfaring, men det var jammen ikke lett å komme inn og overta der. Jeg måtte sette meg ned og få en oversikt – hvilke fag skal jeg ha, og hva er læringsmålene til disse? Det var heldigvis en parallellklasse på samme trinn, så jeg rådførte meg med denne læreren. I f.eks. matte gikk jeg ut fra lærerveiledningen som sa hvor mange undervisningstimer hvert emne skulle ha. Da hadde jeg en viss peiling. Så lagde jeg meg en plan for resten av skoleåret (dette var fra påske til sommerferien) hvor jeg delte opp undervisningen i ukesbolker. Da fikk jeg straks mer oversikt og hadde et grunnlag å gå ut fra når jeg skulle lage lekseplaner. Mitt første sjokk fikk jeg da en elev i klassen spiste opp lekseplanen – det viste seg at han hadde store psykiske problem, men skolen hadde ikke ressurser til å gi ham spesialundervisning. Det resulterte i mye rart, han saboterte timene, var utagerende, rev bøkene sine i strimler osv. Denne eleven hadde nok vært en studie verd i seg selv, men kort fortalt klarte jeg å komme ”under huden” på han, og da gikk det mye bedre.
Jeg prøvde jo å gjøre undervisningen variert da jeg hadde de i de fleste timene, og i en time
ville jeg at elevene skulle få sjekke bestemte steder som vi hadde hatt om på Google Earth (et nettsted hvor du kan ”reise” og finne bilder i nåtid). Stor var min forundring da det viste seg at disse elevene aldri hadde brukt pc`ene før. Unødvendig å si at de syntes dette var kjempemoro, de var toppmotiverte, og jeg tror læringsutbytte var stort. Da måtte jeg legge om mine planer – målene var de samme, men jeg fant det mer hensiktsmessig å øve elevene i å bruke digitale verktøy for å nå læringsmålene, da parallellklassen var mye flinkere – de hadde brukt dette verktøyet mye. Her hadde det vært en rammefaktor som spilte inn – læreren på 60 var nok for utrygg med digitale medier selv, og hadde ikke latt elevene prøve data. Parallellklassen hadde en lærer som var tidligere sekretær, og veldig god på dette. Det resulterte da i at elevene på samme skole ikke fikk oppfylt et av målene i Kunnskapsløftet – å inneha digital kompetanse. På ukeplanene jeg lagde skrev jeg hvilke læringsmål vi hadde i alle fag den uka. Det har elevene krav på å vite, og jeg tror det er motiverende for dem å vite det også. Da forstår de bedre hvorfor de skal gjøre det de gjør. Det er også motiverende og sjerpende for meg som lærer å hele tiden ha fokus på hva målet er med det vi gjør denne uka. Når en dessuten blir godt kjent med elevene, finner en fort ut hvilke arbeidsformer som fungerer best for den enkelte. I den 4.klassen var det noen ”sterke” elever som jobbet veldig godt sammen, de lærte godt av hverandre. Samtidig var det noen som absolutt ikke fungerte på sitt beste når de skulle samarbeide, de jobbet best når de satt alene.

Jeg har erfart at det er veldig nyttig å planlegge – man får overblikket – og er dermed istand til å dele opp målene i porsjoner. Jeg lagde meg mine egne maler, diamanten har jeg ikke sett før denne uka, men jeg ser at den kan være veldig nyttig. Jeg har ihvertfall erfart at det er slik i praksis, ting virker inn på hverandre. ”Wheels within wheels”, alt er i en sammenheng.

Og jeg har også erfart at samme hvor godt man planlegger, må man være beredt til å ta ting på sparket. Har man f.eks. planlagt en aktivitet som involverer 2-er læreren, så er kanskje en annen lærer syk og 2-er læreren blir satt inn som vikar. Da står man plutselig alene, og må kunne ha et alternativt opplegg. Dette skjer ofte. Dessuten er dagsformen til elevene forskjellig. Er det fredag og det skal være klassefest e.l. kan det være så som så med konsentrasjonen. Andre har kanskje opplevd at mor/far flytter fra hverandre, og lar sin frustrasjon gå utover klassekameratene og miljøet i klassen. Har man planlagt ekskursjon til stranda, kan det være lurt å ha et alternativt når dagen kommer med storm og regn. Man må være fleksibel, men har man da planlagt godt kan en sjonglere og ta et emne som man skulle hatt om ei uke f.eks. På Karmøy gjelder det særdeles ski-turer! Her ligger nemlig snøen toppen en dag eller to, og da må man som lærer handle raskt!

Som lærer ønsker jeg å ha gode og detaljerte planer for undervisningen – men jeg ønsker samtidig å være fleksibel, og ha evne til å snu på tingene når det er nødvendig. Jeg gleder meg til å bruke diamanten i praksis for teorien bak er jeg helt enig i!