Minne om en lærer

Jeg har ofte fundert på hvor lite jeg egentlig husker fra min egen tid på skolen, men det kan jo skyldes at det er en god stund siden jeg gikk der... Det er dessverre de dårlige minnene som står best igjen. Jeg husker godt læreren vi hadde på småtrinnet som fikk nervøst sammenbrudd og havnet på psykiatrisk sykehus. Derifra sendte vedkommende i flere år meningsløse kort til flere elever i klassen, og disse ble tatt med til skolen til almenn forlystelse.

En annen lærer jeg husker godt er en lærer vi hadde på ungdomstrinnet som dessverre hadde et stort alkoholproblem. Vedkommende møtte opp til den første timen, satte oss igang, og så så vi ikke mer til læreren den dagen. De fleste elevene syntes jo det var topp å få slik frihet, men i ettertid kan en jo lure på hvor kvalitetssikringen var fra ledelsens side. De sterke elevene jobbet litt på eget iniativ, mens de fleste gikk glipp av masse undervisning og læring. Det gikk et helt skoleår før det ble gjort noe og lærerne vi fikk etterpå fikk en stor jobb med å ta igjen masse pensum vi burde gått gjennom året før.

En av disse er læreren jeg minnes med størst glede. Han var lærer i samfunnsfag, et fag jeg fra før syntes var ganske kjedelig. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen var det mitt favorittfag, og det tror jeg ene og alene skyldtes denne læreren. Han brukte ikke noen revolusjonerende undervisningsmetoder, tvert imot var undervisningen ganske tradisjonell med kritt og tavle. Likevel klarte han å gjøre oss engasjerte i det som foregikk i verden rundt oss, oppmuntret oss til å følge med på nyheter, følge med på politikk, hvem som ble nye statsoverhoder i verden, hvor det var kriger og hva konfliktene besto av. Han fikk oss til å stille spørsmål med hvorfor ting var som de var, og til å reflektere over sammenhenger i samfunnet. Han fikk oss til å forstå hvordan ting samspilte med hverandre og hva vi som medmennesker kunne bidra med i samfunnet. Dermed ble også geografi-innlæringen lystbetont, for vi hadde jo hørt om valget i Frankrike på nyhetene, da ble det straks mye mer spennende å kunne peke på det på kartet. Hadde vi hørt om opptøyer et sted, gikk vi på kartet og fant hvor det var. Dette var jo før Internett-alderen... Jeg hadde ingen problem med å plassere alle land og hovedsteder i Europa, for jeg følte jeg var kjent der, selv om jeg da ikke hadde besøkt disse stedene.

Vi diskuterte ganske mye i timene og han sa sjelden noe var feil, men oppmuntret oss alle til å delta i debatten. Han kjørte ukentlige tester, men på grunn av måten han gjorde det på oppfattet jeg det som veldig lystbetont, og opparbeidet en glede over å følge på hva som rørte seg i verden. Tror det er hovedgrunnen til at jeg den dag i dag er svært samfunnsengasjert. Jeg har bevart interessen over å følge med på nyheter og er en ivrig aviser/magasin-leser. Denne gleden prøver jeg nå å overføre til mine barn, helt klart inspirert av denne læreren.