KOGNITIVISME

Ja, så er vi kommet til kognitivismen på vår vandring gjennom pedagogikkens hovedretninger. Timen på torsdag begynte ganske spesielt, så jeg lurte lenge på hvilket eksperiment vi uvitende var med på. Føltes litt meningsløst å kjøre i 1,5 time for å sitte der og gjøre ingenting, men det var jo koselig med en ny vri...

Hva betyr så kognitivisme? Ifølge Wikipedia omfatter det læring som en omstrukturering av individet sin måte å oppfatte ting på. Det går på tankeprosessene og hva som foregår inni hodet når vi får/oppfatter informasjon og hvordan vi lagrer/forkaster denne.

Emnet i seg selv er ganske infløkt synes jeg, med masse ord som for meg er 2.ordensspråk, det så jeg fort! (så da har jeg ihvertfall lært noe på HSH...) Når jeg leste om emnet måtte jeg tidvis oversette en del setninger til forståelig norsk (dvs. 1.ordensspråk for meg) og så tenke gjennom hva det betød. Siden jeg har jobbet i bok-bransjen i 25 år, har tanken slått meg at noen burde delt ut en ordbok i pedagogikk før vi begynte. I dette faget er det masse uttrykk som er ganske ukjent i det daglige, men det er vel en del av faget at disse skal bli 1.ordensord for oss til slutt, jeg ser frem til det! :)

Samtidig er det veldig interessant å lære om hva som egentlig gjør at noen lærer mye og andre mindre, hva som gjør at vi lett husker noe, og lett glemmer andre ting. Er det bare IQ`en det går på, eller er det teknikker en kan lære seg? Det er kommet ut mye populærvitenskapelige bøker om emnet, og siden det ikke er noen fasit enda vil det nok komme flere teorier etterhvert. Den som klarer å knekke den nøtta har nok lagt gullegget! :)

Vi hadde jo et eksperiment på skolen idag om det å huske de 14 største landene i verden ved hjelp av å lage seg indre bilder. Jeg fant ingen hjelp i dette, så min hjerne fungerer tydeligvis ikke slik, men jeg synes det er flott om andre kan bruke denne metoden.

En av retningene innen kognitivismen er informasjonsprosesseringstradisjonen. Individet blir sett på som en informasjonsbehandler og hjernen blir sammenlignet med en datamaskin: Hjernen blir sett på som en "prosessor" , individet "innhenter" og "behandler" informasjon, "lagrer" informasjon i "minnet" og "søker" informasjon i "harddisken" ... (Säljø 2000:56).

Langtidsminnet (harddisken) vårt blir delt opp i 2 avdelinger:

• Ferdighetsminne (gå, sykle, lese, svømme, skate, strikke, touch-metoden osv.)
• Kognitivt minne som igjen deles i a) Episodisk(personlige opplevelser og erfaringer, avgrenset i tid og rom, noe en selv har vært med på eller har hørt om) b) Semantisk (upersonlig og abstrakt kunnskap, dvs. kunnskap som ikke er knyttet til en spesiell person eller hendelse, f.eks. skoleundervisning)

Vi vet faktisk en del om hva som skjer med informasjonen vi får inn, men hvorfor forsvinner den, eller kanskje rettere; hvor blir den av? Hvorfor glemmer noen mer enn andre? Og blir kunnskapen egentlig glemt, eller har noen bare problemer med å huske "passordet" til stedet det er lagret i hjernen? Hvorfor har jeg store problemer med å huske hvor jeg la fra meg bilnøklene og må bruke lang tid på å lete etter dem, men husker glatt hovedstaden i Peru?

Vi har hørt om demente som henter frem kunnskap fra sin egen barndom, de kan bøte garn og hekle duker som mine besteforeldre gjorde, men likevel er de "bortreist" fra virkeligheten her og nå. Det må vel vise at kunnskapen deres, både det som ligger i ferdighetsminnet og i det kognitive minnet, ligger der og kan hentes frem. De kan ofte resitere lange salmevers o.l også, noe de kanskje ikke har gjort på 40-50 år. Det er et interessant emne, særlig når du blir personlig berørt.

Kognitive læringsstrategier går ut på hvordan en skal gå fram i læringsprosessen, og om teknikker en kan benytte for å lære bedre. Akkurat dette er jo særdeles aktuelt for enhver student! Weinstein og Mayer skiller mellom 3 hovedgrupper av læringsstrategier:

1. REPETISJONSSTRATEGIER går på pugging, noe vi alle kjenner igjen regner jeg med. Poenget er å gjenta kodingen i arbeidsminnet så mange ganger at lagringen i langtidsminnet forsterkes. "Lille grimme Arne trenger ris" husket jeg fra barneskolen, tror ikke jeg har brukt den siden, men den dukket opp med en gang jeg så linja. Eller Alltid 2 l`er i alltid, aldri 2 l`er i aldri...
2. BEARBEIDINGSSTRATEGIER el. ELABORERINGSSTRATEGIER friske opp kunnskaper en har fra før, sammenligne det nye stoffet med kunnskap en har fra før, f.eks. Ausubels bruprinsipp, at læreren bygger bro mellom ny og gammel kunnskap.
3. ORGANISERINGSSTRAGEGIER: skape oversikt, organisere og dele opp ny kunnskap, skumlese, lage tankekart, lese med undrende holdning.

Dette var en liten oversikt over kognitivismen. Skal man undervise i henhold til denne teorien blir det i følge Ludvigsen snakk om å støtte opp under byggingen av mønstre i hodet. Denne kunnskapen skal så kunne tillempes nye situasjoner individet kommer opp i. Det konstruktivistiske klasserom kjennetegnes ifølge Ludvigsen av at læreren jobber sammen med eleven for at sistnevnte skal kunne skape seg en forståelse av begreper, at undervisningen er aktivitetsorientert, man gjennomfører prøver som tester forståelse av begreper, at PC`en er et verktøy for å støtte opp under kunstruksjon av kunnskap, og fokus på å tenke rundt begreper (Ludvigsen 2000:128-130)