Det å leke må være et av menneskehetens største velsignelser! Jeg oppfatter meg selv som lite høytidelig, og håper jeg alltid vil bevare barnet i meg og behovet og gleden ved å leke! Jeg er kanskje privilegert, for jeg er ukentlig sammen med masse barn hvor leken står i høysetet. Det er utrolig givende å få være med på å se hvordan de fryder seg og koser seg! Det kunne jeg unt noen og enhver å oppleve!
Den nederlandske filologen Johan Huizinge (1872-1945) skrev i 1938 boken Homo ludens, en studie over lekens rolle i kulturen. Han sier at barn er av natur Homo ludens, det lekende menneske. Den kjente filosofen Arne Næss var blant dem som levde opp til dette, han beholdt barnet og leken i seg til siste slutt. Til alle tider har barn vært opptatt av lek, selv om lekens form har forandret seg gjennom århundrene.
Den nederlandske filologen Johan Huizinge (1872-1945) skrev i 1938 boken Homo ludens, en studie over lekens rolle i kulturen. Han sier at barn er av natur Homo ludens, det lekende menneske. Den kjente filosofen Arne Næss var blant dem som levde opp til dette, han beholdt barnet og leken i seg til siste slutt. Til alle tider har barn vært opptatt av lek, selv om lekens form har forandret seg gjennom århundrene.
Hva er så lek? Noen sier det kan være en mental innstilling, en måte å forholde seg til virkeligheten på. I leken kan barnets indre forestillinger være virkeligheten, uavhengig av ytre rammer. SNL definerer det slik: ”Aktivitet for moro skyld, fysisk eller psykisk aktivitet som ikke synes å ha noe (eksplisitt) mål utover seg selv”. Det å leke er for de fleste veldig lystbetont, det er moro, og tilfører tilværelsen en dimensjon av glede. Jeg tør påstå at den lekende har en mye bedre psykisk helse og høyere livskvalitet generelt.
Leken kan være med på å gi barnet en opplevelse av å flyt, eller ”deep flow” som den amerikanske psykologen Csikszentmihalyi har forsket på. Denne opplevelsen kan en prøve å beskrive som å være så totalt oppslukt av noe at en glemmer tid og sted. Det påstås vel at det er i denne tilstand komponister har komponert noen av verdens beste verker for eksempel. Barn har en instinktiv evne til å oppnå denne tilstanden, de lever seg inn i leken på en måte som kan være fascinerende å betrakte. Jeg husker godt denne følelsen fra min egen barndom.
Ifølge professor i pedagogikk, Ole Petter Lillemyr har all lek trekk av disse 4 hoveddimensjoner:
1. Den er indremotivert dvs. at barnet leker fordi det er forbundet med lyst og glede. Belønningen kan være spenningen leken utløser.
2. Barnet setter virkeligheten til side. Ved å late-som kan en la fantasien få fritt spillerom, ens egne oppfatninger om seg selv settes til side, her er ingen fallgruver, det er jo bare en lek!
3. Barnet har en viss kontroll med hva det er med på. Barnet velger selv hvilken rolle den vil ha i leken (optimalt sett i hvert fall, det vil vel alltid være noen dominerende barn som ikke gir barnet noe valg, men da kan barnet velge å gå ut av leken)
4. Samspill i leken Barnet godtar at dette er lek, forstår reglene, identifiserer seg selv med leken, har evne til å utvikle leketemaet med de andre deltakerne .
Lek kan defineres inn i 5 hovedkategorier og disse er:
· Rollebaserte leker som politi og røver, familie, og lignende. Barna går inn i roller, og imiterer språk og oppførsel rollefiguren forventes å ha. Sosial fantasilek, hvor veien blir til mens en går, regler diskuteres underveis. Kan være vanskelig å inkludere alle barn.
· Regelstyrte leker Her har en faste regler å forholde seg til, som boksen av, tikken, idrett, kanonball og andre ball-leker, sangleker, blindebukk osv.
· Konstruksjonsleker Er kanskje særlig gutter som leker mest denne type lek, som å bygge lego, mekke kassabil og lignende. Veldig aktuell for å få inn matematiske begrep!
· Fysisk betonte leker som å lekesloss, klatre i trær, leke på svingstenger og lignende.
· Samleleker Å samle på ting for å bytte, sortere eller bare kose seg med samlingen, kan være servietter, samlekort, frimerker og lignende.
Hvilke verdier formidler så leken? Fremfor alt evnen til å samhandle med andre. Det å øve seg i å ta kontakt med andre som leker og kunne opprettholde denne kontakten over tid er en verdifull egenskap! Skal en kunne opprettholde denne kontakten finner en fort ut at en må samarbeide og ta hensyn til hverandre, ellers skjærer det seg fort. Barn finner fort ut at det er kjedelig å leke alene, og at det dermed kan lønne seg å bli enige med de andre. Altså opparbeider de seg ferdigheter i det å kommunisere.
Det å ha evne til å se en sak fra en annens perspektiv kan veldig godt komme fra uheldige erfaringer fra lek, slik at barnet finner ut de ikke vil såre andre slik de selv er blitt såret. Det har i hvert fall jeg erfart med egne barn, men det krever kanskje at vi som signifikante voksne må forklare sammenhengen for dem. Dermed kommer også evnen til å vise omsorg naturlig inn.
Det er ikke til å stikke under en stol at lek kan skape konflikter. Hvem har ikke opplevd i lek at ”alle” vil bo i det samme hus, men bare en familie kan bo der? Dermed gir også leken god trening i konflikthåndtering, det å kunne inngå kompromisser og bli enige, og det å utvikle verbale ferdigheter som utvilsomt kommer til nytte senere i livet. Leken gir god og nødvendig sosial trening som barnet utvilsomt tjener godt på senere i livet.
Rollelek er verdifull fordi den gir barnet mulighet til å trene på roller som tilhører voksenverdenen, altså forbereder barnet på det voksne livet. Det skal ikke så mye fantasi til for å se hvem som er barnets helter, det kan være en barnetv-figur (Kaptein Sabeltann) , et yrke (politi, frisør), eller noen barnet ser opp til, for eksempel en artist eller idrettsstjerne. Hvem har ikke lekt skole , hvor alle sloss om å få være læreren? Akkurat det vet jeg mye om; som yngst i søskenflokken ble den utakknemlige rollen med å være elev som oftest tildelt meg… ;)
Spesielt for barn som er forsiktige og sjenerte, kan det være befriende å gå inn i en rolle, de kan da bli mye modigere og en kan bli overrasket over at det er det samme barnet som ellers er så stille som går så opp i leken. I leken øver barnet opp verdifull trening til å våge å stå på egne ben, utvide sine grenser og opparbeider seg verdifull selvtillit!
Mange av de store pedagogene har tanker om lek. Vygotskij mente at lek er en ønskeoppfyllelse der barnet tilfredsstiller sine behov og motiver. Han mente at i leken frigjør barnet seg og overtrår sine grenser, skaper nye ideer og handlinger. Han snakket om at barnet er bundet av sine visuelle inntrykk, at barnet realiserer sine handlinger ut fra hva de ser, hører, rører ved osv. Han mente også at barnet ofte er kommet lengre i sin utvikling i leken enn i andre aktiviteter.
Freud ser på lek som psykodynamisk ”rensing”, som er utløp for ubevisste motiv og konflikter. Piaget mener at ikke ligger noe læring i selve leken, men at lek er noe barn gjør for å øve seg på adferd det allerede kan. Han mener lekens funksjon er å tilpasse barnet til de voksnes verden, men at leken også er et viktig middel til å bearbeide inntrykk, problemer og motsetninger det møter. Piaget knytter også assimilasjonsaspektet til leken, at det gir trening som en symbolfunksjon.
Hvordan kan så den voksne påvirke leken? Den voksne kan ta mange roller i forhold til lek, han kan velge å være
Uengasjert observatør- læreren griper bare inn ved skriking og fare
Iakttaker- læreren støtter barnas lek med smil
Iscenesetter- læreren hjelper barna i forberedelse og igangsetting av leken
Lekekamerat- læreren er med på leken, men må passe på å ikke bli styrende
Lekeleder- læreren har tatt på seg en rolle i leken, foreslår nye aktiviteter osv.
Direktør- læreren står utenfor leken men avbryter med forslag om å forandre leken
Primadonna- læreren tar ofte styringen over leken, og bryr seg ikke om hva elevene mener
Ingen av disse punktene er mer positive eller negative enn andre, men det kan se ut som det kan berike barna og samspillet mellom barn og voksen når de voksne er med i leken. En blanding av aktiv voksen deltakelse og opplevelse gjør ofte at de lekesvake barna blir flinkere til å leke sammen. Dessuten viser det at den voksne viser interesse for leken at leken oppfattes som viktig, og at barna får mer respekt for læreren.
Hvordan kan en da utnytte de utvilsomme fordelene som leken har som motivasjonsfaktor i skolen? Læreren må være bevisst på sammenhengen mellom lek og læring. De fleste emner/temaer kan en involvere lek i, det gjelder bare om å være kreativ og oppfinsom.
LK06 har fått mye kritikk fordi at leken sin rolle er nedtonet i forhold til L-97 som kanskje hadde et overdrevet fokus på lek. Jeg mener det må være en god balanse, både teori og lek er viktig. Jeg har ei datter som begynte på skolen i -98, da denne læreplanen var ny, og det er ingen tvil om at den var feilslått politikk. Elevene hadde ikke lærebøker det første året, vi som foreldre klarte å krangle oss til ei bok til slutt husker jeg. Elevene var jo kjempeskuffet over at de ikke fikk gå på skolen på ”ordentlig”, med bøker og lekser. LK06 utelukker selvsagt ikke lek, men det blir mer opp til den enkelte pedagog å utnytte den ressurs som ligger i leken.? Det er nok mange lærere som er redd at lek ikke er helt ”stuerent”, og av den grunn prioriterer det vekk. Kanskje det å utnytte leken som ressurs kunne vært et tema som ble høyere prioritert også i lærerutdanningen.
Noen kloke hoder skal engang ha sagt: ”Bruk litt tid på å leke med et barn, så kan du lære det hva du vil etterpå. ” Det kan jeg gjerne skrive under på. Jeg har fått mange gode og dype samtaler med barn etter å lekt med dem en stund. De åpner seg og blir tillitsfulle, kanskje også litt overrasket over at voksne tør å ”dumme seg ut”. Å være en god pedagog handler først og fremst om å være et lekende, skapende og undrende menneske sammen med barna, det vil jeg prøve å leve etter.
